Busta Rhymes - It Ain’t Safe No More…

Man bør ikke vente til slutten for å høre kunngjøringen om katastrofen. Dette er ikke bare en stilistisk virkemiddel; det er den sentrale narrativen i dette albumet. Albumet handler ikke om rap; det handler om å overleve i en verden som faller fra hverandre.

It Ain’t Safe No More…: den post-apokalyptiske åpningen signert J Dilla

Etter denne konseptuelle introduksjonen, starter albumet med en rå energi. Neste spor, It Ain’t Safe No More…, har tittelen på omslaget og setter umiddelbart scenen: det er ingen sikkerhet i denne post-apokalyptiske verdenen som Busta beskriver. Produksjonen her er signert J Dilla, som tilfører sin typiske jazz-rap-stil, og skaper en umiddelbar kontrast til de mer harde rytmene som følger.

Call The Ambulance: Rampages fortsettelse og Neptunes modne tilnærming

Lenger inn i albumet, finner vi Call The Ambulance, produsert av The Neptunes. Dette sporet introduserer Rampage, som ikke er ukjent for hip-hop-publikummet: han har allerede samarbeidet med Busta Rhymes siden 1996 på sanger som «Abandon Ship» og «Woo Hah!! (Got You All in Check)» fra The Coming. Hans tilstedeværelse her bekrefter en kontinuitet i deres samarbeid, men med en mer moden tilnærming.

I Know What You Want: en urban forbindelse mellom Mariah Carey og Flipmode Squad

Albumet presenterer deretter en annen side av Busta Rhymes: den av den strategiske samarbeidspartneren som kan trekke inn de største stemmene i øyeblikket. På Make It Clap er Spliff Starr kreditert som gjestemusiker. Videre, på spor 12, I Know What You Want, samles to navn som umiddelbart gir vekten til prosjektet: Mariah Carey og Flipmode Squad. Dette er et viktig samarbeid som kombinerer stemmen til en legende innen R&B med energien til Bustas kollektiv. Dette sporet viser hvordan albumet fungerer på to nivåer: det av rent rap og det av samarbeid som åpner albumet for et bredere publikum, uten å miste sin identitet. Hvis Mariah Carey åpner for en pop-rap som er tilgjengelig, glemmer Busta ikke sine røtter i undergrunnen. På Take It Off Part 2 kommer Meka tilbake som gjestemusiker. Hans tilstedeværelse bekrefter en lojalitet til stemmene i undergrunnsmiljøet, langt fra populære pop-samarbeid. Albumet begrenser seg ikke til samarbeid med stjerner. Denne variasjonen bekrefter den "loose-cannon"-tilnærmingen som kritikere har beskrevet: Busta forblir tro mot sin identitet samtidig som han utforsker et eklektisk lydlandskap som aldri mister sin distinkte stemme. Til slutt når vi den siste sporet, Make It Clap - Remix Album Version, hvor Sean Paul og Spliff Starr kommer tilbake for å avslutte albumet med en festlig, men melankolsk tone. Denne remix-versjonen fungerer som en avslutning på en reise som har vart i over en time, med 19 spor som gir en total lengde på 1 time og 13 minutter. It Ain’t Safe No More… er faktisk Bustas sjette studioalbum, utgitt 25. november 2002 hos J Records. Det passer inn i en diskografi som starter med The Coming (1996), går gjennom titler som When Disaster Strikes… (1997), Anarchy (2000) eller Genesis (2001). Selv om de første salgene var lavere enn Genesis (tre ganger mindre i den første uken), viser albumet at Busta Rhymes kan forene apokalyptisk angst med urbane forbindelser, uten å miste sin identitet som en ren rappartist som også kan trekke inn de største stemmene i øyeblikket.

Tekniske spesifikasjoner

- Utgivelsesdato: 25. november 2002 - Pl plateselskap: J Records - Spor: 19 (1 time og 13 minutter) - Åpning/avslutning: Intro / Make It Clap - Remix Album Version - Gjestemusikere: Meka, Rampage, Spliff Starr, Mariah Carey, Flipmode Squad, Rah Digga, Carl Thomas, Sean Paul