Cypress Hill - Rise Up

Når Cypress Hill kommer tilbake etter seks lange år, presenterer de ikke en logisk oppfølger til Till Death Do Us Part, men heller et helt nytt album. Utgitt 16. april 2010 under Capitol Records og Priority Records, markerer dette åttende studioalbumet en radikal endring: for første gang siden starten, er gruppen ikke lenger underlagt Columbia. Albumet inneholder seksten spor, som tilsvarer omtrent en time med lytting, og åpner med It Ain't Nothin' før det avsluttes med Rise Like Smoke. Men utfordringen går utover bare et comeback: B-Real tar nå hovedansvaret for produksjon, ledelse og overvåking av prosjektet, mens DJ Muggs kun er med på co-produksjon av to spor sammen med DJ Khalil.

Fra 2005 til 2010: En produksjonsprosess begrenset av tidsfrister

Utviklingen av Rise Up viser seg å være en historie om venting og omorientering. Gruppen hadde begynt å skrive allerede i 2005, men arbeidet i studio startet først i 2008. Fire år går mellom det første utkastet og ferdigstillelsen av innspillingen i 2009. Denne lange produksjonstiden forklarer de gjentatte forsinkelsene av albumet, fra en opprinnelig planlagt utgivelse i 2006 til en endelig utgivelse på våren 2010. Selv om Till Death Do Us Part (2004) representerte et høydepunkt før skiftet til et nytt plateselskap, er dette nye albumet ment å være mer aggressivt og dynamisk, med en tydelig hensikt om å gjenspeile energien fra live-opptredener.

It Ain't Nothin' og Rise Like Smoke: En times musikk

Albumets åpning er vokalist Demrick som tar over på It Ain't Nothin', en sang som setter tonen for en retur til røttene, samtidig som den bekrefter den nye kunstneriske retningen gruppen har tatt. Låten som avslutter albumet, Rise Like Smoke, gir en avslappende avslutning etter en time med variert intensitet. Mellom disse to punktene, søker albumet ikke å skape en streng enhetlighet: det foretrekker å utnytte kontrastene mellom raske sanger og mer atmosfæriske stykker.

B-Real som produsent: en radikal endring etter seks års fravær

Kjernen i virksomheten ligger i at B-Real tar over den komplette kunstneriske ledelsen. Dette er en klar brudd med gruppens tradisjon, hvor DJ Muggs var den urokkelige lydarkitekten. Denne delegasjonen gir heterogene resultater: noen sanger skinner med sin rytmiske sammenheng, mens andre sliter med dissonanser mellom rap-flowet og de melodiske elementene som er pålagt av eksterne produsenter. Albumet fremstår ikke som en perfekt homogen plate, men som en samling av ulike lydbilder som noen ganger kolliderer.

Tom Morello, Mike Shinoda og Daron Malakian: rock som grunnlag

Det alternative aspektet av prosjektet bekreftes av samarbeidene med rockeband som er med på albumet. Mike Shinoda, frontmann i Linkin Park, bidrar til Carry Me Away, og introduserer en alternativ stil som går utover tradisjonell hip-hop. Daron Malakian, gitarist i System of a Down, er også med på Trouble Seeker for å ytterligere forsterke det metal-aktige elementet i prosjektet. Disse tre samarbeidene er ikke bare tilfeldige: de danner den sentrale tråden som definerer den musikalske stilen på dette albumet.

Pass The Dutch med The Alchemist: Forankring i undergrunnsmiljøet

I tillegg til rock-samarbeidene, beriker albumet seg med en rekke ulike produksjonsstiler som fremhever dets interne struktur. Sick Jacken, derimot, står bak produksjonen av K.U.S.H. med B-Real, og plasserer sangen i en eksperimentell stil som ligner på noise rap. Disse ulike bidragene forklarer den mangfoldigheten som kritikere har observert: hver sang har en distinkt kunstnerisk visjon, og gjør albumet til en samling av stiler, snarere enn en monolitisk helhet. På Metacritic får albumet en gjennomsnittlig score på 56/100, som gjenspeiler delte meninger om hvorvidt det er en nødvendig utvikling, eller om det representerer et tap av DJ Muggs' rå lyd. Noen kritikere har også påpekt Sen Dogs vokal, som ikke er til stede på alle sangene, eller at easy listening noen ganger er for dominerende for et album som skulle være mørkt. Likevel, er det en viktig lenke mellom Till Death Do Us Part og Back in Black, og markerer et viktig vendepunkt i gruppens karriere før deres senere tilbakekomst i 2022. Selv om rock-samarbeidene dominerer, bevarer albumet en solid hip-hop-base takket være samarbeid på sanger som Pass The Dutch, hvor The Alchemist og Evidence deltar. Tilstedeværelsen av anerkjente produsenter innen rap-miljøet minner oss om at Cypress Hill ikke har glemt sine urbane røtter. Den primære produksjonen av B-Real gjør det mulig å inkludere disse varierte gjestene samtidig som man opprettholder en dynamisk konsistens, selv om fraværet av DJ Muggs i hovedrollen etterlater et varig inntrykk på den generelle lydbildet.

Tekniske spesifikasjoner

- Utgivelsesdato: 16. april 2010 - Pl plateselskap: Capitol Records, Priority Records - Antall spor: 16 (1 time og 2 minutter) - Åpning/avslutning: It Ain't Nothin' / Rise Like Smoke - Gjestemusikere: Demrick, Tom Morello, The Alchemist, Evidence, Mike Shinoda, Daron Malakian, Everlast, Marc Anthony, Pitbull