Flynt - Itinéraire bis

Flynt kommer tilbake etter fem års ventetid for å bevise sin kunstneriske uavhengighet med «Itinéraire bis», et verk som ikke bare gjentar suksessen fra starten, men også utforsker de komplekse konsekvensene. Dette andre studioalbumet, som ble lansert 15. oktober 2012 på hans egen plateselskap OFFSIDERZ, er en del av en utvikling der artisten har valgt å beholde kontrollen, og dermed etablert en uavhengig modell som ble etablert kort tid før utgivelsen av albumet.

Fra «De J'éclaire ma ville» til «Itinéraire bis»: fem års uavhengig reise

Tiden mellom dette prosjektet og forrige, «J'éclaire ma ville», som ble utgitt i 2007, er en viktig periode for en fransk rapper. Mer enn fem år mellom de to utgivelsene markerer en tilbakekomst, snarere enn en enkel, stille fortsettelse. Flynt bruker denne lange perioden til å fremme sin egen visjon uten kompromisser, og etablerte sitt eget plateselskap OFFSIDERZ i 2011, rett før han publiserte dette albumet som blir et symbol på hans ambisjoner. Albumet endte på 120. plass på salgslisten i Frankrike, noe som bekrefter eksistensen av et lojalt publikum rundt hans karriere.

Soulchildren, Just Music og Nodey: en produksjon med mange fasetter

Den musikalske arkitekturen i « Itinéraire bis » er basert på en mangfold av produsenter, noe som unngår det repetitive mønsteret som ofte finnes i uavhengig musikk. Soulchildren er en av de sentrale figurene på dette albumet, og bidrar på seks forskjellige spor, hvorav noen inkluderer ytterligere tekniske kreditter som scratching eller opptak. Just Music (3) og Nodey bidrar også med sine respektive bidrag, hvor det første signerer tre spor, og det andre to. Denne fordelingen gjør at lyden varierer mellom forskjellige teksturer, mens andre navn som Angeflex og Fays Winner bidrar til å fullføre det produktive landskapet for de resterende sporene. Blaiz' tekniske bidrag på enkelte opptak eller scratching legger til et detaljnivå som beriker den generelle komposisjonen, uten at det er nødvendig å lete etter eksterne forklaringer utover de oppførte kredittene.

Orelsan, Tiwony og Taïro: gjesteopptredener som forankrer Itinéraire bis i historien

Samarbeidsaspektet blir tydelig når man ser på bidragene fra andre artister på disse albumene. På «Mon Pote» bidrar Orelsan ikke bare med sin stemme, men også med å ta kredit som forfatter, noe som gir ham en litterær autoritet som passer godt til temaet i sangen. Tilsvarende er Tiwony kreditert som gjestemusiker på «Toujours Authentique», og Taïro deltar aktivt på «J'En Ai Marre De Voire Ta Gueule». Disse samarbeidene gjør albumet til en ekte kollektiv, der hver stemme bidrar til å definere det musikalske universet. Andre sanger inkluderer også kjente artister innen fransk rap, som på «La Balade Des Indépendants» eller «Homeboy», noe som ytterligere styrker samholdet i en scene som beriker hverandre.

Oppsummering: Et album som bekrefter Flynt som en viktig figur innen fransk rap.

« Itinéraire bis » avsluttes med en tydelig uttrykk for Flynts kunstneriske identitet, en plate som utforsker hans univers på sin egen måte. Balansen mellom variert produksjon og strategiske samarbeid gjør at prosjektet appellerer både til de som liker eksperimentell lyd og til fans av tradisjonell fransk rap. Selv om det er fem års mellomrom mellom albumene, kan dette overraske noen lyttere, men dette sene comebacket bekrefter de valgene artisten har tatt for å opprettholde sin uavhengighet. Med en 120. plass på salgslisten i Frankrike og positiv kritikk, er dette albumet en viktig milepæl i Flynts diskografi, og markerer hans fremgang mot større anerkjennelse uten å ofre sin autentisitet.