Gunna - WUNNA

WUNNA åpner med ARGENTINA, en sang som ikke etterlater tvil: det er først og fremst en atmosfære, mer enn en sang. Den første sangen på albumet etablerer umiddelbart en drømmende setting, der Gunnas ensomhet hersker, langt fra de brå sammenbruddene som gjesteartister vil bidra med fra tid til annen. Denne ensomme åpningen definerer «penthouse»-universet i albumet: en lydarkitektur i spenning mellom introspeksjon og luksus, mellom utstrakte pads og melodier som flyter som i en lobby i et skyskraper. ARGENTINA er langt mer enn bare en stiløvelse; den etablerer scenen for et prosjekt der rapperens stemme også er et landskap, et sted for hvile etter stormene i de tidligere sangene.

WUNNA og Dollaz On My Head: luksus, sårbarhet og en teksturmessig brudd med Young Thug

Hvis åpningen fortsatt er en meditasjon, finner platen sin balanse i Wheezy og Turbos jevne produksjon. På "DOLLAZ ON MY HEAD" beveger Gunna seg mot mer overdådige historier som aldri mangler en viss sårbarhet: han snakker om suksess uten å være arrogant, og det er her Young Thugs tilstedeværelse skaper en tekstuell kontrast. På dette sporet bringer gjesten en rå energi og hakkete flows som står i kontrast til den vanlige stilen til den atlantiske rapperen, samtidig som han opprettholder temaet om luksus uten å banaliser det. Dette er ikke bare et lydlegg: det er en stilistisk spenning som bekrefter Gunnas intensjon om å blande intimitet og selvtillit, mellom skyggen av et hotellrom og lyset fra penthouse-neonlysene. Videre, på "WUNNA", som er albumets hovedsang, forsterkes denne dualiteten: produksjonen er mer åpen, melodiene utvides, og Gunna snakker om sitt astrologiske alter ego uten å falle inn i tomt mystisk. Dette er ikke et påtvunnet konsept, men en naturlig fortsettelse av prosjektet som ble startet i september 2019, og som opprinnelig var planlagt til april, men måtte utsettes til mai 2020 på grunn av COVID-19-pandemien. Musikvideoen til sangen, filmet i Jamaica og publisert 18. mai, fungerer som den første delen av en dokumentar som vil følge albumet: en stilistisk gest som gir disken en narrativ dimensjon, og som ikke bare er en samling av sanger, men en sammenhengende fortelling.

Funksjoner som teksturmessige brudd: Fra Young Thug til Travis Scott, mellom ensomhet og kollektiv

Hvis ARGENTINA fokuserer på introspeksjon, bidrar samarbeidene med å skape variasjoner i teksturen som hindrer at albumet faller inn i en monoton melodi. ADDYS, med Nechie, tilfører en lokal Atlanta-vri uten å komplisere produksjonen: flowen hans er fortsatt flytende og passer naturlig inn i trap-estetikken til prosjektet, som en subtil påminnelse om den scenen som har gitt Gunna suksess siden Drip Season (2016). Videre, BLINDFOLD endrer spillet: Lil Baby bidrar med en mer avslappet flow og en melankolsk tone som står i kontrast til de mer energiske sangene, og styrker dermed den introspektive dimensjonen til albumet. På COOLER THAN A BITCH, introduserer Roddy Ricch en rask rytme og komplekse rim som dynamiserer sangen samtidig som den holder seg innenfor temaet luksus og suksess. Til slutt, TOP FLOOR løfter prosjektet til et nytt nivå: Travis Scott bidrar med en drømmende og romlig atmosfære, typisk for hans produksjon, med lydeffekter og en flytende rytme som forvandler sangen til et høydepunkt på albumet. Hvert samarbeid fungerer her som en bevisst avbrudd, ikke bare som en enkel tilleggselement for å øke antall spor. Likevel, denne tekstuelle rikdommen er ikke nok til å skjule et strukturelt problem: produksjonen lider av overdreven padding, som reduserer effekten av de sterkeste sangene mot slutten av albumet. Rytmen varierer mellom intense øyeblikk og for lange passasjer, som om prosjektet er blitt overfylt for å nå en total lengde på 50 minutter og 5 sekunder, uten at hver sekund virkelig tjener formålet. Dette er ikke en liten feil: det er grunnen til at AllMusic beskriver albumet som "pick-and-mix" i stedet for en endelig konklusjon, og at Pitchfork merker både en tematisk sammenheng og passasjer der man kan føle at materialet strekker seg.

FAR: En minneverdig avslutning og bekreftelse av WUNNA som et viktig studioalbum i Gunnas karriere

Tilstedeværelsen av seks bekreftede gjesteartister på de 18 sangene på albumet, viser til en gjennomtenkt samarbeidsstrategi, som går utover enkle lydlegg: Young Thug gjentar seg etter tidligere samarbeid som «Cop Me a Foreign» (Drip Season), «Secure the Vibe» (Drip Season 2) eller «Don't Play With It» (Drip or Drown), mens Nechie, Lil Baby, Roddy Ricch og Travis Scott hver bidrar med sin egen unike lyd. Samarbeidet med Young Thug på avslutningssporet FAR, forsterker dermed en syklus av samarbeid som strekker seg langt utover dette albumet, inkludert senere sanger som «Recognize Real» (Punk, 2021) eller «Insure My Wrist» (Punk, 2021). Denne rike samarbeidet bør ikke skjule albumets unike karakter: det er Gunna som står i sentrum, og som bruker disse stemmene som ekstra instrumenter for å berike sitt lydlandskap, uten å gi fra seg kontrollen over fortellingen. FAR er en avslutning som bekrefter WUNNA som et viktig studioalbum: det er ikke et overgangsalbum, men en milepæl som markerer overgangen til førsteplassen på Billboard 200, med 111 000 ekvivalente album, hvorav 4 000 er rene salg. Dette er et album som ikke trenger å rettferdiggjøres med tall: det rettferdiggjør seg selv gjennom sin indre spenning, mellom ensomhet og kollektiv, mellom luksus og sårbarhet, mellom de klassiske trap-rytmen fra Wheezy og Turbo, og stemmene som bryter inn i dette landskapet for å tilføre liv.

Tekniske spesifikasjoner

- Utgivelsesdato: 22. mai 2020 - Pl plateselskap: 300 Entertainment - Spor: 18 (50 min 05 sek) - Åpning / avslutning: ARGENTINA / FAR - Gjesteartister: Young Thug, Nechie, Lil Baby, Roddy Ricch, Travis Scott - Tidligere album: Drip or Drown 2 (2019)