Meshell Ndegeocello - Comet, Come to Me

"Friends" er den første sangen på albumet, men den skaper ikke et idyllisk bilde: det er en elektronisk og paranoid sang som står i direkte kontrast til Whodinis klassiske old-school hip-hop. Fra første tone, avviser albumet enkelhet. Det åpner med en spenning mellom personlig refleksjon og en velprodusert produksjon, uten å miste sin soul-ånd. Her ligger det sentrale spørsmålet i Comet, Come to Me: hvordan kan man forene en tematisk ambisjon som er forankret i tvil og angst, med en kritisk mottakelse som overskygger alt? Meshell Ndegeocello søker ikke å svare med en vegg av ord, men ved å tilby en lydarkitektur der hver instrumentell lag tjener vokalen.

Comet, Come to Me (feat. Jonathan Wilson & My Brightest Diamond): et møte mellom ulike lydunivers

Tittelen er et melodisk resultat av en prosess som ikke utvikles i et vakuum. Den er bygget opp ved å kombinere tre distinkte elementer: Meshell Ndegeocellos, Jonathan Wilsons på gitar, og My Brightest Diamonds stemme. Samarbeidet med Jonathan Wilson (gitar) og My Brightest Diamond (sang/stemme) indikerer et ønske om å kombinere ulike lydunivers for en sang som virker å være albumets hovedtittel. Dette er ikke bare en enkel kombinasjon: det fungerer som en dialog, der hovedstemmen blandes med sekundære vokalteksturer og gitarrader som ikke ønsker å dominere, men å svare. Sangen fanger essensen av albumet: en pop-soul hvor intimitet og kompleks harmoni eksisterer side om side, uten å miste lesbarheten.

Tom (feat. Doyle Bramhall): Dialogen mellom gitar og stemme i prosjektet

Doyles tilstedeværelse antyder et samarbeid med en anerkjent gitarist, sannsynligvis for å berike arrangementet av en pop/soul-sang. På Tom er dette ikke bare en dekorativ tilstedeværelse: det etablerer prosjektet som en dialog mellom en kvinnelig stemme og en verdensklasse elektrisk gitar. Hver tone som spilles eller slås, svarer på en sanglinje, som om to personer svarer hverandre i sanntid.

Good Day Bad (feat. Doyle Bramhall & Jonathan Wilson): Utvidelse mot jazz/hip-hop

Arrangementet utvikler seg som et stoff, der hver tråd trekkes av flere hender: den hovedstemmen føler seg ikke lenger alene i blandingen, men navigerer mellom rytmiske lag og harmonier som beveger seg mot jazz. Her viser albumet sin største stilistiske modenhet: det er ingen forvirring, bare en tetthet der hvert instrument finner sin plass uten å overvelde de andre.

American Rhapsody: en melankolsk og kollektiv avslutning

Albumet avsluttes med American Rhapsody, en tittel som ikke bare avslutter platen, men åpner den for en kollektiv dimensjon. Hvis gjesteartistene er behandlet som samtaler, fungerer dette siste stykket som et fjernt ekko av dem: hovedstemmen er omgitt av en rekke teksturer som antyder et lydsamfunn. Det er en melankolsk avslutning, men også en bekreftelse: albumet stopper ikke på en personlig tone, men lukker seg rundt et delt landskap. Albumets totale lengde – 47 minutter og 00 sekunder – gir denne utviklingen rom til å puste, uten å presse lytteren.

Kritisk vurdering

Comet, Come to Me er Meshell Ndegeocellos ellevte studioalbum, utgitt 2. juni 2014 på Naïve Records. Albumet passer inn i artistens utvikling som et album som konsoliderer hennes stilmessige modenhet mellom politisk jazz og tilgjengelig pop, samtidig som det fungerer som et laboratorium for prestisjetunge instrumentelle samarbeid. Kyle Fleck fra The Stranger beskrev albumet som "et vakkert produsert, men tankevekkende album med kunstpop for voksne", en formulering som alene oppsummerer dets indre spenning. Albumet plasserer seg mellom Weather (2011) og Ventriloquism (2018) som et skritt mot videre utvikling.

Tekniske detaljer

- Utgivelsesdato : 2. juni 2014 - Plateselskap : naïve - Spor : 13 (47 minutter 00 sekunder) - Åpning / avslutning : Friends / American Rhapsody - Gjestemusikere : Doyle Bramhall, Jonathan Wilson, My Brightest Diamond - Forrige album : Weather (2011)