rap.frhiphop.fron air
✨ AbonnementSign up
RAP.FR
Snoop Dogg - That’s My Work 5
Chronique d'album

Snoop Dogg - That’s My Work 5

Redaksjonens merknad6,5/ 10
Av Le Stagiaire·

"That's My Work 5" bekrefter en urokkelig allianse mellom Snoop Dogg og hans legendariske band, Tha Dogg Pound, uten å forsøke å bryte med tradisjonen. Mixtapen, som varer i en time og fire minutter, skiller seg ut med en tydelig lojalitet, der hver sang eksplisitt krediterer hele gruppen. Dette er mer en samling av sanger enn en manifest, der den kollektive identiteten overskygger enhver forsøk på individualitet.

"House Party" og "Bodyguard Hard": de to første sangene som en alliansepakt

Åpningen er ikke noe å overse. "House Party", den første sangen, etablerer umiddelbart reglene: Tha Dogg Pound er til stede fra starten. Gruppens tilstedeværelse i denne introduksjonen fungerer som et bevis på legitimitet, og minner oss om at albumet er bygget rundt et systematisk samarbeid, snarere enn sporadiske gjesteopptredener. Denne konsistensen fortsetter med "Bodyguard Hard", den andre sangen, som etablerer den musikalske rammen allerede i de første minuttene. Det er ingen plass her for overraskelser eller improvisasjon; hver sang bekrefter Tha Dogg Pounds varige posisjon som en sentral del av den musikalske strukturen. Mixtapen presenteres som en lineær reise, der den absolutte konsistensen i krediteringene veier tyngre enn andre estetiske hensyn.

Fra "These Hoes Ain't Loyal" til "Pressure": homogeniteten til et album der gruppen hersker

Albumets kjerne bevarer alltid sin karakter. Enten det er på « These Hoes Ain't Loyal DPG », den fjerde sangen, eller på « Pressure », forblir komposisjonen uendret: Tha Dogg Pound er kreditert som gjest på begge sporene. Denne repetisjonen er ikke en svakhet, men en struktur som gir albumet sin egen identitet. I motsetning til prosjekter der gjesteopptredener brukes for å variere stemningen, er gruppens identitet her fremtredende, og gjør mixtapeen til et prosjekt på en time og fire minutter som er dedikert utelukkende til å bevare den diskografiske kontinuiteten. Produksjonen ser ut til å fokusere på å fremheve dette kollektivet, og skaper en atmosfære der hver sang bekrefter at Tha Dogg Pound er kjernen i Snoop Doggs lyd.

U Neva Know: Gruppens identitet bevart før deluxe-utgaven

Albumet avsluttes med « I'm on It DPG », den siste sangen, og avslutter dermed en syklus der hver sang har bekreftet alliansen mellom Snoop Dogg og hans historiske gruppe.

Diskografisk kontekst: En mixtape som avslutter 2014-syklusen og forbereder veien for BUSH

Denne samlingen inneholder sanger som er en naturlig fortsettelse av Snoop Doggs diskografi, rett etter hans samling California Times og hans instrumentale studioalbum 7 Days Instrumentals, begge utgitt i 2014. Dette markerer slutten på en periode før lanseringen av hans neste studioalbum, BUSH, som er planlagt for 2015. Den opprinnelige utgaven, som ble gitt bort gratis på DPGC Music den 18. september 2014, er fulgt av en deluxe-utgave den 28. oktober samme år, noe som bekrefter D.P.G. Recordz' interesse for dette prosjektet. Sanglisten viser en streng struktur, der hver av de seksettene eksplisitt krediterer gruppen Tha Dogg Pound som gjesteartister. Denne konstante strukturen gjør samlingen til et lydmessig manifest som er dedikert til gruppens kontinuitet, og ikke bare en samling av enkeltspor. Gruppens kollektive identitet dominerer enhver forsøk på å fremheve individuelle medlemmer, og skaper en lineær reise der konsistensen i krediteringer er viktigere enn estetiske hensyn. I motsetning til prosjekter der gjesteartister brukes for å variere stemningen, er Tha Dogg Pounds identitet fremtredende her, og gjør plata til et verk på en time og fire minutter som er dedikert til deres kunstneriske samarbeid. Samarbeidet mellom Snoop Dogg og Tha Dogg Pound på dette albumet er ikke et tilbakeblikk, men heller en logisk utvikling av et kunstnerisk forhold som har vart i nesten to tiår. Den kulturelle historien viser at denne gruppen allerede har vært en viktig del av Snoop Doggs historiske album, som Doggystyle (1993) og Tha Doggfather (1996), der de var med på ikoniske sanger som «Serial Killa», «Doggy Dogg World» og «Groupie». Omvendt viser den diskografiske historien at Tha Dogg Pound også har hatt Snoop Dogg som gjest på klassikere som «Smooth» fra deres album Dogg Food (1995), eller sangene «Vibe», «Pull Ya Drawz Down» og «Rollin' n a Drop Top» fra Dogg Chit (2007). I motsetning til de fleste prosjekter der samarbeid brukes for å variere lydbildet eller tiltrekke seg oppmerksomhet, transformerer denne samlingen Tha Dogg Pound til en viktig del av prosjektet. Hvert spor, fra «House Party» til «I'm on It DPG», bekrefter en diskografisk kontinuitet der gruppens kollektive identitet er viktigere enn individuelle bidrag. Denne konstante strukturen gjør at samlingen skiller seg tydelig fra andre nylige Snoop Dogg-prosjekter, spesielt hans forrige instrumentale studioalbum 7 Days Instrumentals og hans samling California Times, begge utgitt i 2014. Ved å posisjonere dette albumet som en kulminasjon av en periode før lanseringen av hans neste studioalbum, BUSH, som er planlagt for 2015, tar samlingen på seg rollen som et lydmessig manifest dedikert til duoens kontinuitet. Den strenge strukturen i sanglisten, der alle seksettene eksplisitt krediterer Tha Dogg Pound som offisielle gjesteartister, gjør at dette albumet blir et verk som er fullt dedikert til gruppens kunstneriske samarbeid. Den søker ikke å innovere med uventede lyder eller eksterne gjester, men viser at gjentakelsen av et musikkduo kan bli en form for kunst i seg selv, og skaper en lojalitet som overstiger det å bare fylle tid. Oppsummert, denne samlingen på en time og fire minutter lykkes: den transformerer en formel som ofte brukes for å fylle tid, til et sterkt bevis på kontinuitet. Hvert spor, fra «House Party» til «I'm on It DPG», bekrefter samarbeidet mellom Snoop Dogg og Tha Dogg Pound. Den søker ikke å innovere med uventede lyder eller eksterne gjester, men viser at gjentakelsen av et musikkduo kan bli en form for kunst i seg selv.

Tekniske spesifikasjoner

- Utgivelsesdato: 18. september 2014 - Pl plateselskap: D.P.G. Recordz - Antall spor: 16 - Åpning / avslutning: House Party / I’m on It DPG - Gjestemusikere: Tha Dogg Pound - Tidligere prosjekt: California Times (kompilasjon, 2014) - Tidligere studioalbum: 7 Days Instrumentals (2014)

🎬 Albumets klipp

16 clips · avspilling i rekkefølge

Låter

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16

🔥 Låtene som knuser listene

Hitliste Hip-Hop/R&B · uke 09/11/2026

  1. 1I Just Might— Bruno Mars
  2. 2Janice STFU— Drake
  3. 3What You Need— Tems
  4. 4Dead Fresh— Lil Baby
  5. 5So Good— Jhene Aiko Featuring Kendrick Lamar
  6. 6WTF GOIN— Belly Gang Kushington & 21 Savage
  7. 7Solar Eclipse— Drake & Don Toliver
  8. 8AH HA— Cardi B
  9. 9Cold Shoulder— Drake, Don Toliver & Yebba
  10. 10Quebec— Drake

Anmeldelse publisert 11/10/2026 · Krønikker

© 2026 rap.fr — Alle rettigheter forbeholdt.

Andre anmeldelser