Solange - When I Get Home

Solange Knowles utforsker sine røtter i When I Get Home, hennes fjerde studioalbum, som ble utgitt 1. mars 2019, og som er en direkte oppfølger av A Seat at the Table. Dette konseptalbumet dykker ned i intimiteten i hjemmet og arven, og trekker på minner fra barndommen i Houston. Produksjonen inkluderer en rekke talentfulle artister, som blander jazz, R&B og andre sjangre for å skape en rik verden der hvert detalj er viktig.

Almeda, samarbeidet med Playboi Carti som gir prosjektet en moderne rap-dimensjon

På Almeda inviterer Solange Knowles Playboi Carti til å delta. Dette samarbeidet med en anerkjent rapper gir prosjektet en dimensjon av moderne rap. Produksjonen er signert av Pharrell Williams og John Carroll Kirby, mens Solange Knowles er hovedansvarlig for den kunstneriske ledelsen. Tilføyelsen av denne eksterne vokalen beriker sangen, og skaper en interessant kontrast til den mer intime verden som Solange Knowles vanligvis utforsker.

My Skin My Logo, sangen som utforsker identitet med Gucci Mane, som forsterker det eksperimentelle aspektet ved albumet

Sangen My Skin My Logo markerer et viktig steg i utforskingen av identitet, i samarbeid med Gucci Mane. Dette samarbeidet med en rapper innen eksperimentell musikk forsterker den utforskende aspekten av albumet. Produksjonen er levert av Jamire Williams, John Carroll Kirby og Solange Knowles, med bidrag fra Steve Lacy og Tyler, The Creator. Tittelen passer inn i denne strategien om å åpne seg for ulike stemmer, som beriker prosjektet med en unik mangfold av stemmer.

"Nothing Without Intention", en mellomtone produsert av Julez Smith II, som tilfører et lag med vokalt tekstur.

Albumet inneholder flere mellomtoner, inkludert Nothing Without Intention. På dette sporet bidrar Solange Knowles og Julez Smith II som produsenter. Dette bidraget fra en produsent legger til et lag med lydtekstur i mellomtonen. Tilstedeværelsen av ytterligere stemmer, som de til Giovanni Cortez, Amber Venerable, og Raquel Egbuonu, fullfører denne samarbeidsorienterte tilnærmingen, som verdsetter subtile detaljer.

En produksjon preget av mangfold av talenter.

Produksjonen av When I Get Home preges av en imponerende mangfold av hovedprodusenter. Solange Knowles samarbeider med et bredt spekter av talent, inkludert ikoniske figurer som Pharrell Williams, Tyler, The Creator, Sampha og Dev Hynes (Devonte). Produsenter som John Carroll Kirby og Chassol bidrar også til den musikalske konstruksjonen av albumet. Bruken av keyboard, Moog-synthesizere og bass av artister som Peter Lee Johnson og Raphael Saadiq, gir komposisjonene en rik tekstur. Interludene er produsert av Solange Knowles, Julez Smith II eller Standing On The Corner, mens hovedtitlene har fått en rekke forskjellige produksjonsstiler.

Anerkjennelse fra kritikere for sin unike kunstneriske tilnærming

Albumet har blitt rost for sin eksperimentelle tilnærming og evnen til å blande innflytelser fra jazz, R&B og andre sjangre. Det anses som en vellykket oppfølger til det fremragende A Seat at the Table, som beskrives som et mesterverk og et album-konsept i sin reneste form, hvor hvert detalj bør nytes. Solange viser sin evne til å håndtere soul-melodier på en måte som bekrefter statusen som et komplett verk med 18 spor, som markerer et viktig vendepunkt i artistens karriere.