Steve Lacy - Spirit of Mingus

Peggy's Blue Skylight åpner seg mot en lyd som virker å både oppstå og forsvinne samtidig. Skiven presenterer en lydarkitektur som er bygget opp av ujevne perioder, der sopran-saxofonen dialogerer med et ensomt piano. Ni spor utgjør denne skiven, men ingen navn forstyrrer den unike stemmen til duoen Steve Lacy og Eric Watson. Mellom Remains (1992) og Packet (1995), tar dette albumet en unik plass i Steve Lacys karriere: et øyeblikk der duoen når sin maksimale tetthet, uten at den ene dominerer den andre.

Peggy's Blue Skylight & Reincarnation Of A Lovebird: Inngangen til dialogen mellom Lacy og Watson

Det første stykket, Peggy's Blue Skylight, etablerer umiddelbart diskens stil: en minimal tekstur der sopranen til Steve Lacy står ut mot pianoet til Eric Watson. Neste stykke, Self Portrait In Three Colors, forsterker spenningen mellom komponert musikk og fri improvisasjon, uten at den ene overskygger den andre. Her kommer den live-karakteren til innspillingen frem: man hører pusten fra saxofonen som går gjennom stillheten i pianoet, som en felles pust, uten at tilstedeværelsen av andre instrumenter gjør scenen tyngre. På dette stykket når duoen sin maksimale tetthet, uten å ofre klarheten i melodilinjene. Produksjonen fra Free Lance-labelen (referanse FRL-CD 016) gir full plass til denne organiske interaksjonen mellom de to musikerne, som om innspillingen fanger opp en samtale, snarere enn en forestilling.

Pithycanthropus Erectus & Self Portrait In Three Colors: rytmisk tetthet og energien fra konsertene i 1991

Den tredje delen av plata åpner med Pithycanthropus Erectus, der tempoet øker for å avsløre en energi som avslører innspillingens live-karakter. Self Portrait In Three Colors følger umiddelbart, og tilbyr en langsommere, men likevel intens, kontrast.

Free Cell, Block F... & Nostalgia In Times Square: overgangen til en mer intim melodi

Rundom midtpunktet på plata, markerer Free Cell, Block F... en retur til en mer melodisk tilnærming, der saksofon- og piano-linjene svarer hverandre med økt intimitet.

I X Love & Remember Rockefeller At Attica: Avslutningen med mer melodiske stykker, der varighet og tekstur når sitt klimaks.

Plata avsluttes med I X Love, og deretter Remember Rockefeller At Attica. Disse to titlene avslutter albumet med en mer intim melodi, der varigheten av hver frase virker å strekke seg for å gi plass til stillhet. Den siste sporet, Remember Rockefeller At Attica, tilbyr en konklusjon som ikke forsøker å løse tidligere spenninger, men heller lar dem resonere i den endelige stillheten.

En oppsummering av et verk av konsentrasjon og motstand.

Spirit of Mingus er ikke en typisk studioplate; det er en liveopptak som ble tatt under en serie konserter, og utgitt av Free Lance i 1992. Det er et manifest for radikal minimalisme, en lydarkitektur konstruert av to musikere som svarer hverandre uten å forsøke å fylle ut stillheten.

Tekniske detaljer

- Utgivelse : 1992 - Plateselskap : Free Lance - Titler : 9 (1 time og 3 minutter) - Åpning / avslutning : Peggy's Blue Skylight / Remember Rockefeller At Attica