TripleGo - 33

TripleGo, et dobbeltgruppe fra Montreuil med dype røtter tilbake til 2020 (2017), videreutvikler sin eksperimentelle stil med sitt nye studioalbum, 33. Utgitt 22. mai 2025 på Twareg-labelen, er dette albumet en direkte og sammenhengende fortsettelse av tidligere utgivelser fra gruppen, spesielt GIBRALTAR (2023) og forrige utgave, NOIR CARBONE (2024). Etter flere års plateskaping, inkludert Machakil, Yeux Rouges og det felles prosjektet TWAREG 2.1 (2021), bekrefter Sanguee og Momo Spazz her sin posisjon som pionerer innen "cloud rap" i Frankrike, uten å forsøke å bryte med tradisjonen.

Fordypning i det interne lydmiljøet

Albumet åpner med Dreamin, den første sangen, som umiddelbart etablerer de eksperimentelle lydkoden som er signatur for duoen. Denne atmosfæriske åpningen forsøker ikke å imponere med brå endringer, men skaper et univers der tett produksjon gir et passende bakteppe for teksten. Stemmen er tydelig, uten å bli overveldet, og gjør denne innledningen til en ekte identitet for albumet, og bekrefter at den kunstneriske identiteten fullt ut ligger i hendene til Momo Spazz og Sanguee. Det er ingen behov for eksterne gjester for å validere dette lydbildet; den stilistiske konsistensen gjør at alle eksterne innflytelser er unødvendige.

En tett fortelling uten kompromisser

På disse sentrale spore, fungerer den tette produksjonen som en ramme for tekster som ikke holder tilbake, og illustrerer en rå kraft som står i kontrast til den luftige innledningen. I stedet for å forsøke å diversifisere teksturene gjennom samarbeid med andre artister, opprettholder duoen en direkte linje, der hvert spor bidrar med substans til budskapet. Den høye lydintensiteten er her den eneste drivkraften i fortellingen, og viser at den interne konsistensen er tilstrekkelig til å bære tunge temaer, uten å ty til eksterne samarbeid for å gi stemme.

Toppen av en stilmessig konsistens

Lenger ned i sporlisten, på spor 9, illustrerer Class Business toppen av en stilmessig konsistens som har utviklet seg mellom utgivelsene av GIBRALTAR (2023) og NOIR CARBONE (2024). Dette sporet markerer et presist vendepunkt i duoens utvikling, der teksten og lyden samhandler uten disharmoni. Dette er ytterligere bevis på at TripleGos styrke ligger i deres evne til å opprettholde en unik visjon, fra deres tidlige arbeid på 2020 (2017) til denne bekreftelsen i 2025. Produksjonen skaper en balanse der hvert element er plassert for å tjene det overordnede formålet, uten å forsøke å gjøre albumet tyngre med unødvendige avstikkere eller gjesteartister som ikke passer inn i dette lukkede universet.

Festlig og ensom avslutning på albumet

Albumet avsluttes med en festlig og ensom tone, med Mamacita, den siste sangen i verket. Denne avslutningen forsterker definitivt albumets identitet som et selvstendig verk, uten å være avhengig av markedsføring gjennom samarbeid med andre artister. På denne siste sangen bekrefter duoen at deres søken etter tidløshet ikke krever ekstern validering for å eksistere. Det er på sang nummer 11 at albumet 33 får sin dimensjon som et manifest for konsistens, der duoens stemme dominerer uten begrensninger innenfor rammen av deres egen lydverden. Den kompakte strukturen til 33, med elleve sanger som tilsammen varer i 35 minutter og 34 sekunder, viser en streng redaksjonell disiplin, der hver sang er viktig i denne lukkede lydstrukturen. Albumet kan derfor sees på som en logisk og raffinert fortsettelse av det tidligere albumet, NOIR CARBONE (2024), som forsterker den kunstneriske utviklingen som startet med 2020 (2017), samtidig som den opprettholder en uendret stilkonsistens siden lanseringen av det felles prosjektet TWAREG 2.1 (2021). Utover det tekniske aspektet, bekrefter produksjonen som er utført av Momo Spazz og Sanguee at TripleGos styrke ligger i deres evne til å bygge et selvstendig univers uten å være avhengig av ekstern validering. Denne interne tilnærmingen, som er synlig fra den atmosfæriske innføringen i Dreamin til den festlige avslutningen i Mamacita, viser at duoen har perfekt kontroll over sitt eget musikalske språk, fra deres opprinnelse i Montreuil. Albumet posisjonerer seg derfor ikke som en brå endring, men som en naturlig utvikling av et band som har klart å forvandle sin diskografiske lengde til en solid og tidløs kunstnerisk identitet, som er forankret i franske "cloud rap"-koder, samtidig som de utforsker mer eksperimentelle lydlandskap. Mellom Dreamin som åpner for nye muligheter og Mamacita som forsterker identiteten, søker 33 ikke å innovere gjennom form, men å fordype en allerede godt etablert identitet. Etter tidligere utgivelser som GIBRALTAR (2023) og NOIR CARBONE (2024), bekrefter dette albumet at duoens styrke ligger i deres evne til å produsere tett, konsistent og utelukkende intern musikk. Produksjonen som er utført av Momo Spazz og Sanguee, forblir det sentrale fundamentet i verket, og gjør dette albumet til et viktig steg for å forstå utviklingen til et band som har klart å bygge sitt eget univers uten å måtte stole på eksterne samarbeid for å validere sin legitimitet.

Tekniske spesifikasjoner

- Utgivelsesdato: 22. mai 2025 - Label: Twareg - Spor: 11 (35 minutter og 34 sekunder) - Åpning/avslutning: Dreamin / Mamacita - Tidligere album: NOIR CARBONE (2024)